HADSEL KIRKE
KIRKEBYGGET:
Kirka ble bygget i 1824 - ( 185 år
gml. i 2009 )
Åttekantede kirker
var ikke vanlig på denne tiden her nord, men kanskje tømrerne som kom fra
Trøndelag tok iden med derfra.
Det er 76 åttekantede kirker i Norge, derav er 12 i Nord-Norge.
Hadsel kirke var
hovedkirke for Vesterålen og er i dag sognekirke i Hadsel og prostikirke i Vesterålen prosti. Prosten i Vesterålen har sete i Hadsel.
Kirka har 600
sitteplasser, men av branntekniske hensyn er det bare tillatt å bruke 475 seter.
Formodentlig skriver
kirkestedet Hadsel seg fra det 12. århundre. Den første prest som nevnes er sira Arne av Hofdasegl, som var prest i 1321-1335, og vi antar da
at det har stått kirker på Hadsel siden den tid.
Første gang det er
nevnt kirke på Hadsel er 1381 men om disse har stått på samme sted er uvisst.
Dagens kirke er
kanskje den 4. eller 5., men vi vet som sagt lite fra den gamle tiden.
Et sagn forteller at kirken (uvisst hvilken i rekken)
egentlig skulle bygges på Hennes, men under en storm fløt tømmeret til kirken
over fjorden og havnet på Hadsel.
Dette ble tolket som et tegn på at den skulle bygges her.
I 1639 ble det bygget
ny kirke, som ble revet i 1826.
Denne kirka lå nedenfor veien -
på den gamle kirkegården.
(Tømmeret ble brukt
til oppsetting av et Hospital for spedalske i Hadselhamn. Etter at dette ble nedlagt ble tømmeret
deretter brukt til et hus i Lappvika/Tømmervik og deler av dette er nu kommet
tilbake til kulturminneparken og er lagret i fjøset på prestegården.)
Allerede da den nya
kirka ble bygget i 1824 ble det vedtatt ( sannsynligvis av økonomiske grunner)
at den skulle selges – og ble solgt til en person på Ballstad, men kjøpt
tilbake av Hadsel kommune i 1864.
Kirka var da i så
dårlig forfatning at kommunestyret i 1886 besluttet at den skulle rives for å
bygge ny.
Men dette sa Kirkedepartementet
nei til og det skal vi i dag være glad for.
I 1892 ble planene om
nybygg skrinlagt, og kirka ble reparert.
Først på 1930-tallet
(i prost Nielsens tid) ble den på nytt restaurert og i stor grad ført tilbake
til sin opprinnelse. Samtidig ble
den da malt rød etter å ha vært hvit siden slutten av 1800-tallet.
ALTERTAVLA:
Denne er fra 1520 og laget i Utrecht, Nederland.
(Sagnet sier at en Nederlands prinsesse skulle reise med
båt fra Nederland til Danmark for
å gifte seg. På turen ble det et
forferdelig uvær og hun ble sjøsyk og redd. Hun lovte Gud at hvis hun overlevde
turen skulle hun skjenke fem altertavler til norske kirker.)
(Disse er Hadsel,
Røst, Leka, Grip og Ørsta).
Figurene på alteret:
I midten står Jomfru
Maria med Jesusbarnet.
Til venstre for henne
står St. Stefanus, den første kristne diakon og kristne martyr.
Til høyre St.
Katarina, også en kristen martyr.
Krusifikset
på alteret er antakelig fra middelalderen.
PREKESTOLEN:
Prekestolen er på
toppen av Altertavla.
Dua i baldakinen over er symbol på Den hellige Ånd .
Timeglasset på prekestolen er fra 1740.
Figuren i midten under Prekestolen er Olav den Hellige, en
figur som er laget i Lübeck ca 1510.
De andre er
evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes.
Disse er antakelig
laget lokalt på 1600-tallet - og er nu til restaurering.
DØPEFONTEN:
Dåpsfatet i døpefonten er av messing fra 1700-tallet,
og er en gave fra
familien Bruun, Flatset.
LYSEKRONER:
Den eldste gjenstanden i kirka er lysekrona som henger over
døpefonten og kan være fra
11-1200-tallet, sannsynligvis et
rusisk arbeid.
Den 12-.armede lysekrona
til høyre av midtgangen er datert 14. aug. 1765.
SKIPET:
Skipet som henger i taket over midtgangen er fra 1747..
(Sagnet forteller om en dødsdømt fange som satt fengslet på
et skip.
Han ble rodd tre ganger rundt dette skipet og fikk klatre
tre ganger i riggen. Fikk så tildelt en kniv og noen materialer i fangehullet
og dersom han i løpet av tre måneder hadde laget en modell av skipet ville han
slippe fri).
ORGEL:
Orgelet som står i kirka i dag ble montert nytt i 1997 – har
17 stemmer.
Det første orgelet
kom i 1846 og ble skiftet ut i 1908/ombygget i 1971)
KLOKKETÅRNET:
I tårnet henger to klokker:
Bronseklokke støpt i
Lübeck ca 1600
Stålklokke støpt i
Sheffield1886
MALERIER:
De fleste er av eldre
prester/prestefruer.
Messingrelieffet er
av prost Sigvard Nielsen.
Til høyre for alteret:
Jesus med tornekrone
og blod fra naglesårene.
En kopi av et maleri
som Christian IV fikk malt etter et syn han hadde under morgenbønnen 8.
desember 1625.
Det andre er verdt å studere nærmere:
På ramma står:
”Her er den rige og fattiges bønner ulige”.
”Her er den rige og fattiges bønner ulige”.
Den rike ber til sitt
gull, sine skip og slott, mens den fattige sender sin bønn til Himmelen.
Maleriet er en gave
til Hadsel kirke fra et ektepar i Trondheim med teks:
”Gud til ære oc Hassels kirckis beprydelse … ” Anno 1644.
ANNET:
Korstol til venstre
for alteret er laget av en prest i Øksnes ca 1600.
Ble vel brukt av
utvalgte og prestens familie.
Teppet bak
alterringen er gitt av Henriette Madsen fra Vik i 1951.
Et av speilene på
galleriet har et annet mønster enn de andre, og dette kan være de opprinnelige
fargene i kirka
(PETTER
DASS:
Det har vært sagt at
Petter Dass har vært i Hadsel, men iflg. hans egne utsagn så har han ”ikke vært
nordenfor sitt Helgeland”.
Imidlertid har hans
mor, Maren Petersdatter Falck, vært i Hadsel da hun var gift med presten Mogens
Pedersen Telemann (Bildet til venstre for prekestolen)
Maren var først gift
med Petier Dundas som var innvandrer fra Skottland og fikk fem barn, bl.a.
sønnen Petter.
Han var 6 år da faren
døde og 7 år gammel ble han overlatt til Marens søster da moren reiste til
Hadsel og giftet seg med Telemann.
Da han døde i 1644
reiste hun tilbake til Helgeland og giftet seg på nytt, med en fogd.
Petter dass døde i
1707 og moren i 1709 da var hun på nytt blitt enke.
Hun overlevde sønnen
og 3 ektemenn. )
